– Det er en drøm
Det er aldri for sent, noe Gunnar Waagestad er et godt bevis på. Amatørtreneren fikk sin første traver som 70-åring, og fem år senere er han med på «Til Start» på Sørlandets Travpark. Det som begynte med en eierandel har blitt en ny hobby, for Waagestad tar aktivt del i treningen, både på Vital Vinter og lillebroren, toårige Vital Aragon.
– Det er en drøm med «Til Start»-opplegget. Det er en en flott samling med folk, både unge og mer voksne, og alle er jo positive. For min egen del så liker jeg organisert virksomhet, og synes det er bra å både ha litt system og være sammen om ting. Gunnar Gjerstad, som er instruktør, er en utrolig hyggelig person men også veldig dyktig. I det hele er det bare dyktige folk vi har innom og veileder oss. I tillegg vil jeg skryte av gjengen på travparken. Banen har alltid vært fin og det er trivelig å være der, forteller Waagestad.
– Dette er den første unghesten du trener. Hvordan er det?
– Jeg er bare optimistisk og entusiastisk. Det er mye å lære, men man må jo bare begynne et sted, spørre og nytte seg av ressursene. Her gjelder det bare å være ydmyk og prøve å plukke opp ting overalt. Jeg er sugen på informasjon og å lære mer, så «Til Start» er et veldig godt tiltak.
– Jeg har alltid hatt interesse for travhest, og vokste med arbeidshest på gården. Men i arbeidslivet var jeg alltid veldig opptatt og det passet aldri helt. Da jeg var 70 fikk jeg tilbud om å være med på andelslag. Det var først ni av oss som begynte med Vital Vinter. Da det ikke går fullt så bra faller folk av lasset, så kjøpte jeg ut den siste i fjor. Nå trener jeg han sammen med Anette Andersen og storkoser meg, forteller Waagestad.
Og hvordan går det så med Vital Aragon? Hos Waagestad har optimismen nådd taket.
– Jeg har veldig tro på Vital Aragon. Han er meldt til alle storløpene, både i Norge og Sverige, og jeg gleder meg til å se hvordan det går de neste årene. Det er en fin hest som jeg tror kan være med, smiler han.
Waagestad gjør imidlertid ikke alt med hesten. Som travelt opptatt pensjonist strekker ikke tiden til overalt, men det er frivillig.
– Jeg prøver å kjøre han i trening to ganger i uka, men ellers er jeg så dum at jeg fremdeles jobber litt, humrer han.
– Bare litt?
– Vel, jeg har en langtransport, som dog noen andre kjører, en tippbil, gravemaskin, hjullaster og holder på litt med anlegg og transport, da. Så driver jeg i skauen om vinteren for å holde meg i mosjon. Det skjerper meg i hodet å holde på, og når man er nesten 76 år er det viktig å holde seg aktivitet.
Hvordan er det så å begynne med trav som pensjonist?
– Helt herlig! Jeg håper jeg kan fortsette i travmiljøet så lenge jeg klarer å komme meg opp i en sulky, avslutter han.
Foto: Vital Aragon og Gunnar Waagestad ytterst (Jeanett Topland Vereide)