Slo sjefen på hjemmebane
Sandra Svang Gjeruldsen har vært mye på seremoniplass med passhestene sine hos Øystein Tjomsland. Det var derimot noe helt spesielt å vinne med sin egen Mo Svarta og slå sin egen sjef, som selv kjørte i galopp med storfavoritten.
– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle vinne. På forhånd hadde jeg kun kjørt fire løp, og plutselig vant jeg. Jeg tok det rolig fra start, fordi hun bruker litt tid på å komme seg i gang. Til løpet hadde jeg satt på en plate og amerikanersjekk, så hun var overraskende styrbar. Når jeg kjørte meg ut et spor, gikk det ikke så fort og de sakket ned i front. Da kjørte jeg forsiktig fram. Jeg vurderte å gå ut tidligere, men er glad jeg ikke gjorde det. Plutselig kunne jeg havnet oppi Øystein og Nordsjø Balder. Hun fikk veldig fin fart når jeg kjørte fremover. Jeg måtte minne hun litt på det ned oppløpet, men hun tente veldig til når hun hørte Nordsjø Balder. At hun vant nå er helt utrolig, for jeg trodde ikke seieren skulle komme så fort, smiler hun.
Det var særlig én ting hun gruet seg til før mandagens løp.
– Voltinga gruet jeg meg mest til. Heldigvis slapp jeg å lede volta, men jeg var hele tiden redd den jeg hadde spor bak skulle bli strøket. Heldigvis kjørte jeg min egen hest, og kunne kan ta det i vårt tempo. Jeg følte at jeg klarte å holde fokus og løste det på en fin måte. Det betyr likevel ikke at jeg er noe mindre nervøs neste gang, understreker hun.
Svang Gjeruldsen rakk å tenke at muligheten for seier var stor.
– Når Øystein sin galopperte hadde hun fått veldig fin fart. Når hun blir lagt ut et spor pleier hun å bruke litt tid å få opp farta, men hun har blitt bedre på det. Jeg så at de andre var et stykke bak og jeg kjente at jeg hadde henne godt på bittet. Likevel vet jeg hvordan debutantene til Øystein er, så jeg var litt redd den til slutt, innrømmer hun.
Troa på forhånd hadde hun derimot ikke.
– Ikke litt en gang. Mitt eneste mål var å klare voltinga og gi henne et greit løp, i tillegg til å lære mer selv. Det ble helt perfekt. I etter tid har jeg sett løpet mange ganger, smiler hun.
I ettertid av seieren har det sirklet en video av kollegaene som jubler og omfavner henne i en klem. Det betyr mye for Svang Gjeruldsen.
– Jeg synes det er dritgøy og begynte å grine når jeg så videoen. Det er gøy å se at de bryr seg og er så engasjerte. Vi har et veldig godt miljø på stallen og unner hverandre å lyktes. Jeg tror også at Øystein syntes det var gøy at jeg vant, når han ikke vant selv, sier hun.
22-åringen har fulgt Mo Svarta siden hoppa var åring. Det er dermed ekstra spesielt å kjøre først over mål med henne.
– Jeg kjøpte henne på auksjon mens jeg fortsatt var i forsvaret. Dermed satte vi henne på stallen til Johan Kringeland Eriksen. Der hjalp han meg mye i starten. Hun fikk gå sammen med hans hester og gikk i opplegget der. Når jeg begynte hos Øystein, ble hun med meg til Søgne. Selv om hun står på stallen der, kjører jeg mye av mitt eget opplegg. Vi har sandbane her, men hun har ikke blitt ridd noe spesielt. Jeg bruker gropa litt, og ved siden av går hun intervaller, gjerne ikke like fort som det de til Øystein gjør. Noe som ser ut til å ha fungert for henne, smiler hun.
Veien til start har gått forholdsvis knirkefritt.
– Hun har aldri vært skadet eller syk, men har slitt med halsen. Det har ikke vært noe ille, men til tider har jeg hørt litt lyder på banen. Hjemme har jeg ikke hørt noe. Jeg har også slitt litt med å finne riktig balanse. Vi har prøvd mye forskjellig, men nå gikk hun på snudde aluminiumssko, og det så ut til å fungere bra. De fleste hestene til Øystein står ute på natta, og det gjør også Mo Svarta. Det ser ut til å ha gitt et positivt utslag, for hun er blitt roligere, forteller hun.
Planen videre?
– Jeg er en person som ikke har noe hastverk, så nå skal hun ikke starte før om en måned. I mellomtiden får jeg trene på, så er hun bedre til neste start, smiler hun til slutt.