Kombinerer trav og ridning

Iselin Toft Dyrstad fikk sin første shetlandsponni i en alder av ti år, og har hatt flere hester i ettertid. Hun gikk veien gjennom ridesporten, men fikk etter hvert en interesse for travet. Nå dyrker hun begge deler.

Som 18-åring begynte jeg å jobbe på filialen til Bo Westergaard i Mandal, og siden da har jeg vært helt bitt av travbasillen. Jeg har aldri klart å gi slipp på ridesporten, og har alltid hatt en ridehest ved siden av, forteller hun.

Etter to år hos Westergaard pakket hun kofferten og reiste til Sverige for å studere.

Dit pendlet jeg fram og tilbake for å utdanne meg som equiopat. Etter to år studie begynte jeg å behandle, men jeg er en type person som kjeder meg fort og vil gjerne ha to forskjellige jobber samtidig. Dermed endte jeg opp med å jobbe hos Øystein Tjomsland i ett år. Det var et veldig lærerikt år, hvor jeg fikk lære mye om puls – og laktatmålinger. Videre derifra heiv jeg meg rundt og startet på utdannelsen med Annika Nygren. Jeg følte jeg trengte mer for å komme gjennom hesten, og utdannet meg innen akupunktur og osteopati, forteller hun.

Toft Dyrstad har fortsatt én fot i hver gren, og har totalt tre hester på stallen.

Jeg har fortsatt sprangponnien, i tillegg til to travhester. Sally Carrera blir to år i år og er i full gang med trening. Black Book er en fem år gammel hingst, til tross for at han har vunnet og vært bra, fikk han ikke helt ut potensialet sitt og etter utallige undersøkelser uten funn, var det til slutt Ansgar Kohle som oppdaget en mulig årsak. Han fikk rett i sin mistanke og hesten ble operert hos Lars Moen på Romerriket. Prognosene er avventende, da det er en svært sjelden skade på travhest, men alt har gått over forventning så langt og vi er spente på fremtiden, forteller hun og legger til:

Begge traverne har andelslag med fine folk, og jeg er takknemlig for at de har vært såpass tålmodige med Black Book, sier hun ydmykt.

31-åringen legger ikke skjul på at hestene er en viktig del av livet hennes.

Hestene er som familie for meg og betyr enormt mye. Jeg tror jeg ikke kunne levd uten hestene. Konkurransebiten sørger for at jeg alltid har noe å strekke meg etter og det er noe å lære hele veien. Når jeg først gjøre noe, må jeg gå all in for det, smiler hun.

Det er ingen tvil om at Toft Dyrstad har en travel hverdag. Hun sjonglerer livet som behandler og amatørtrener med å være mor til en liten gutt. Hvordan hun rekker med alt, har hun ikke et godt svar på.

Jeg lurer litt på det selv. Det alt for få timer i døgnet og når sønnen min var mindre, hadde jeg fire hester i full tening. Han har sovet noen timer i vogna, hvor jeg har hatt babycall i lomma og ridd galoppintervaller. Heldigvis har jeg samboer, foreldre og svigerforeldre som stiller opp. Jeg er avhengig av et godt støtteapparat og de betyr mye. Etter at jeg ble mor, har jeg vært nødt til å tilbringe mer tid hjemme. Han lille er alt, så noen ganger må man jobbe for å strekke til begge veier. Men jeg trives med det og kan ikke klage, konstaterer hun.

I løpet av 2023 håper hun at Black Book er tilbake i løpsbanen, og at hun har en toåring som har fullført mønstringsløpet.

Toåringen er født litt sent, så hun tar jeg det forsiktig med. Planen er at Black Book skal være klar til å starte i april. Siden skaden er såpass sjelden, er det vanskelig å si noe om prognosen. Det blir noen veldig spennende måneder og jeg er glad jeg kan gjøre mye selv for å hjelpe han. Jeg får også hjelp av Ernst Karlsen. Han er veldig flink, og jeg har lært mye av han. På behandlingsbiten har jeg en stabil og fin kundekrets, så jeg skal fortsette å stille opp. Ved siden av holder jeg på å utdanne meg til å bli ambulansearbeider, avslutter den travle sørlendingen.