– Det var et savn

 

Etter å ha vært en liten stund uten løpshest kjente Anette Andersen at noe manglet. Froland-kvinnen har nå like godt skaffet seg to løpshester.

 

– Det var et savn. Jeg har jo levd med dette hele livet og ville ha noen løpshester. Nå har jeg to, og trives veldig godt med det, smiler hun.

 

De to som Anette nå trener er kaldblodshesten Vital Vinter (bildet) og varmblodshesten O.M. Ebony, begge vallaker. Vital Vinter kom løpsklar og med to seire allerede i år. I sin siste start, på travparken mandag, ble hesten nummer to bak Birk Støvern og formen virker å være god.

 

– Jeg fikk et spørsmål om jeg ville være med på hesten sammen med den andre eieren, Gunnar. Vital Vinter har jo vært god, så når sjansen bød seg var det ikke så mye å tenke på. Han kom godt trent, men miljøskiftet har nok gjort han godt. Vi holder blant annet på med litt fartslek i trening og det passer han fint. Ellers går han i flokk og ser ut til å trives godt med det.

 

Vallaken er en snill kosegutt – hjemme.

 

– Hva skal jeg si, Vinter har jo to personligheter. Han er verdens greieste i trening, og det er aldri noe tull eller problem hjemme. Men, han blir ganske så bøs i banen. Det er uansett en god hest og jeg tror vi kan ha det litt moro fremover. Tanken var å starte på travparken onsdag, men det løpet ble det ikke noe av. Jeg har sett litt på det, og har nå planlagt start på Forus 21. desember.

 

Mens Vital Vinter var løpsklar ved ankomst, var historien en helt annen med O.M. Ebony, som hun eier med sin niese Marthe. Den åtteårige vallaken hadde ikke startet på to og et halvt år. Siste start var i februar 2020 – eller for å si det på en måte som er lett å forstå, en måned før koronaen lammet landet.

 

– Det er lenge siden han har startet. Han hadde egentlig blitt ridehest, men trivdes ikke. Så langt har det blitt to starter, men det har bare vært for å få løp i kroppen. Han trener fint, jeg kjører og Marthe rir, men det er ennå mye å hente. Vi stresser det imidlertid ikke. Han er et prosjekt og vi må ta det derfra. Nøkkelen er mye trivsel og kos, slår hun fast.

 

Hun er dønn ærlig på at dette er Prosjekt med stor «p».

 

– Han er definitivt en spesiell kar med egne meninger og må behandles på en litt spesiell måte så han ikke blir for bøs. Det er ikke noen nybegynnerhest, men alt er greit hvis han får kos og kan være midtpunktet, småler hun.

 

Det er nesten som man får følelsen at Andersen kanskje ikke vil ha de superenkle hestene, men trives best med utfordringer.

 

– Det stemmer nok det, på en måte. Jeg liker prosjekter og utfordringer. Det er det som utvikler meg og gjør meg bedre, avslutter hun.