– Jeg er veldig nervøs

Mandag blir en veldig spennende dag for Lill Kirsten Gilja. I det første løpet på travparken setter hun seg nemlig opp bak Gilja Prinsessa. Det blir totodebuten til den 18-årige jenta som gru gleder seg.

– Uff, jeg er veldig nervøs, innrømmer tenåringen.

– Nå blir jeg alltid nervøs, da, men som oftest forsvinner det når jeg kommer ut i banen. Jeg har holdt på med stor hest lenge, så det er i hvert fall ingen bekymring eller usikkerhet.

En usikkerhet finnes imidlertid, og det er Gilja Prinsessa selv.

– Ja, hun er veldig usikker. Vi har slitt med å finne ut hvordan vi får henne til. Det er veldig enten eller med henne. Hun er enten veldig god eller veldig dårlig.

Hoppa, som er et familieprosjekt, kom ikke til start før i fjor som seksåring. Norheim Svenn-dattera har sine egne meninger og kan være en utfordring – eller ikke.

– Hun er ganske liten, og det tok lang tid før hun sluttet å vokse. Samtidig var hun ikke langt fremme heller Hun ville omtrent ikke trave under 2 min før. Til slutt løsnet det litt. I banen er det dog dagsformen som avgjør. Vi har slitt med at hun spytter ut bittet i starten av volten og så står hun bare der. Samtidig kan hun også være lynrask og lett hente inn 20 meter på et blunk. Som sagt, det er veldig enten eller. Man må bare kjenne på det og la det gå litt på hennes premisser, forklarer hun.

Glija er dog godt vant til hoppa og kommer godt overens med henne. Samtidig er hun til tross for sin unge alder relativt erfaren. Hun er nesten oppvokst i sulkysetet og begynte tidlig med ponnier.

– Jeg begynte ganske tidlig og har vel alltid drevet på med ponni. Opprinnelige vokste jeg opp ved siden av rideskole, og jeg husker pappa hadde setebelte montert så vi kunne sitte på da han kjørte hest. Det er vel fra jeg var 4-5 år at jeg har holdt på selv. Vi har en familie-shetlandshest som har lært opp familien. Både jeg og min bror, samt flere søskenbarn, har fått god opplæring på den måten.

 

Det er dog ikke bare trav som gjelder. Gilja er også aktiv med islandshest. Der har hun vært med i flere stevner og i sommer deltok hun på Nordisk Mesterskap på Åland.

 

– Det er også morsomt og har gått veldig greit. Jeg har startet i de største stevnene og ligget greit i toppen hele veien. Årets sesong har imidlertid vært annerledes. I fjor skadet islandshesten min seg og ble operert. Derfor har det gått mye i opptrening og prøving i år. Det er vel litt som i trav, man prøver og feiler og finner ut av ting, smiler hun.

 

Med både ponni, islands-, og travhest å holde på med har hun naturlig nok ingen fritidsproblemer.

 

– Det står fem hester hos pappa og to hos mamma. Så ja, det går i skole, jobb og stall. Det er vel for så vidt nok å gjøre, ler hun.

 

– Jeg har absolutt lyst til å videreføre travinteressen min fremover. Tanken har vært der på å ta et friår og trene litt hest. Videre fremover har jeg veldig lyst på å utdanne meg med noe med dyr. Jeg har for eksempel veldig lyst til å bli dyrepleier, avslutter hun.