– Vi er optimistiske

Lørdag arrangeres Norgesmesterskapet for ponnier på travparken. Der jakter hjemmehåpet Smedens Betty Boop seier, og en spent søskenduo gleder seg til løpet.

– Hun er i god form. Dessverre trakk hun ikke det beste sporet. Det ødelegger noe, selv om det vanligvis løser seg. Vi er redd Skorpan C.C. blir for god, men vi er optimistiske og tror på trippelplassering. Det hadde vært gøy, slår søstrene Cecilia Linn Vatnedalen Andersen og Emma Josefin Vatnedalen Ekhaugen fast.

De har hatt den 13-årige Smedens Betty Boop siden 2015, og eid henne i halvparten av den tiden. Jula 2018 vanket det nemlig en spesiell gave til jentene fra mamma Marion og pappa Richard.

– Vi fikk henne i gave den jula. Det er en fantastisk hest. Hun er hyggelig, men har mye personlighet, forteller Cecilia.

Uttrykket «mye personlighet» er ofte kode for litt temperament her og der, og begge to medgir at dette også er tilfellet med Betty.

– Men hun er veldig snill og god, altså, skyter Emma inn.

På travbanen har også Betty vært god.

– Før vi fikk henne så vant hun det svenske kriteriet og ble andre i derby. For oss har hun vunnet mange løp, for eksempel vunnet Momarken Oaks og Minikanonen. I år ble det andreplass i Oslo Grand Prix, forteller Cecilia.

Nå håper man på et godt resultat i NM – igjen. Betty har vært med hvert eneste år siden 2016. Hver eneste gang har hun blitt blant de seks beste, selv om seieren så langt har uteblitt. Skal det skje på hjemmebane denne gangen? Hoppa er i hvert fall i form, for der i gården trenes det skikkelig.

– Vi trener henne annenhver dag, hele tiden. Det går litt i bakketrening og litt i intervalltrening. Treningen går veldig fint, fortsetter Cecilia.

Det er kanskje ikke så rart – jentene har nemlig lang erfaring. 14-årige Cecilia har holdt på med ponnitrav i sju år og kjørte rekruttløp da hun var fire år gammel. Lillesøster Emma var enda tidligere ut, og var i rekruttløp allerede som treåring. Jentene er også godt kjente på stallen til Øystein Tjomsland, hvor Cecilia hjelper til i ferier. Hun har god kjennskap til både sandgroper, laktattester og mer. Da vi spør om hvem som er ansvarlig for treningen og utformingen på hjemmebane, er imidlertid søstrene klare på at akkurat det er ikke er noen av dem.

– Mamma har full kontroll, vi gjør bare som vi får beskjed om, ler begge i kor.