Klarte ikke gi seg
Arne Daniel Halvorsen og hans seksårshoppe Be My Love tar turen til travparken fredag. Hoppa har tre tredjeplasser på åtte starter i år, og han håper på en ny premie – selv om mange tror det ikke går sånn.
– Vi er jo tippet sist da. Men jeg tror virkelig ikke hun blir sist. Hun har faktisk aldri vært sist. For to starter siden gjorde hun et veldig fint løp da hun ble tredje på Klosterskogen. Får vi en fin premie er jeg fornøyd. Det blir jeg alltid, erklærer han.
Det er kanskje enda lettere å være fornøyd med Be My Love, som Halvorsen har et ekstra godt øye til.
– Hun gjør alltid sitt beste. Nå har hun fått gå litt på grønt og formen skal være fin. Jeg har vært inne og testet henne nylig, og det så bra ut. Det er jo en veldig fin hest. Be My Love er den snilleste og gildeste hesten av alle jeg har hatt, slår han fast.
Det sier litt, for Halvorsen har holdt på en stund. Han begynte med hest i 1977 etter å ha fått en halvdel i en hest av svigerfar. Ting har imidlertid endret seg på 45 år, noe han er den første til å se.
– Her i Rykene var det mange hester før. Nå er jeg den eneste igjen. Jeg skulle vel egentlig gi meg selv også. Det var i hvert fall den opprinnelige planen. I 1999 bestemte jeg meg for at jeg ikke ville ha masse hest når jeg var pensjonist, så jeg avsluttet hesteholdet. Istedenfor skaffet jeg meg en amerikanerbil. Det tok litt tid, men etter hvert var hestene tilbake. Du vet, å ha amerikanerbil på gården er ikke det samme som å ha hest, humrer han.
Amerikanerbilen har han fremdeles, men hestene er midtpunktet. Med seg på laget har Halvorsen flere generasjoner familie. Både datter og datterdatter er med, og det er også annen familie. Han har nemlig gjort travet til en veldig sosial opplevelse.
– Det er flere som er med, men det er bare hyggelig. Be My Love ris på av datterdatter hjemme. Det ser forresten ut til å fungere fint, så jeg tenkte at vi snart skal prøve henne i monte, påpeker han.
Men først er det sulkyløp på travparken. Halvorsen håper å gjøre forhåndstipsene til skamme.
– Jeg tror virkelig ikke vi blir sist, altså, smiler han.