Pappa er hjernen
I det første løpet på travparken torsdag får publikum se igjen Rokne Bliss. Hoppa har vært borte i nesten åtte måneder, men dette skyldes ikke skade.
– Vi har hatt veldig dårlig treningsveier i vinter, og derfor ble det en lang løpspause på henne. Det har vel egentlig ikke vært optimalt før snøen forsvant. Om vi hadde kunne trent for fullt tror jeg ikke det hadde blitt så mye starting på henne, for hun er ingen vinterhest, forteller May Lin Røed.
Hun kan fortelle om en åtteåring som virker i god form, selv om hun naturligvis ikke er helt sikker på hvor hesten står seg i årsdebuten.
– Rokne Bliss er flink i trening og hun virker sprek og pigg. Så får vi se hvor langt det rekker, for det er noen veldig gode hester mot her. Per Vetle var i hvert fall fornøyd når han testet henne inne på banen. Akkurat det var viktig for oss, for vi ventet på klarsignal fra han før vi følte at det var riktig å starte, forklarer hun.
May Lin er trener og sammen eier hoppa sammen med pappa Sven Harry. For hennes del er ferden med Rokne Bliss et høydepunkt i seg selv.
– Det er den første travhesten min, og det er veldig gøy. Jeg har jo mange venninner som driver med det. Det er imidlertid pappa som er hjernen bak dette. Han fulgte med Rokne Bliss for flere år siden og merket seg henne. I tillegg likte han stammen hennes godt, for han tenker nok også litt på avl i fremtiden. Da hun kom til salgs klarte han ikke å la være, for han var ganske bestemt på at den skulle han ha. Sånn ble det da også, og samtidig valgte vi å kjøpe henne sammen, fortsetter hun.
Og treningen?
– Pappa gir meg råd. Det vil si, han har opplegget klart, og lærer meg tålmodig opp, ler hun.
Det som gjør det mye lettere er Rokne Bliss selv. Hun er nemlig fri for mange av nykkene som hopper ofte assosieres med.
– Hun er bare god og en veldig fin første traver. Rokne Bliss er en veldig snill hest, hun er enkel å holde på med og har blitt veldig spesiell for meg. Hun er av og til stri i løp, det må sies, men hjemme er hun så rolig og bedagelig. I tillegg er hun jo også skikkelig pen å se på da, legger hun til med latter i stemmen.
Så spørs det selvfølgelig hvilken utgave Sørlandspublikummet får se på fredag.
– Hun er ofte bedre når hun har fått noen løp i kroppen. Rent personlig er jeg fornøyd med henne så lenge hun ikke galopperer. Hun har nemlig litt for lett å rulle over. Ikke klarer vi helt å finne ut av hvorfor heller, men vi jobber med saken, avslutter hun med et smil.