Mot alle odds
Grethe Cecilie Skaar starter på travparken fredag med Haugestad Sussebass. Sjuåringen har en spesiell fortid og bare det at han noensinne kom til start var det ikke mange som trodde på for noen år siden.
– Det er mirakuløst at han i det hele tatt er til start. Det har vært utrolig utfordrende helsemessig, og han skulle vært avlivet fem ganger. En gang sa til og med stalljenta farvel til han, forteller Skaar.
Hun klarte dog ikke å gi opp, eller gi slipp på, Haugestad Sussebass. Historien til de to begynte når hesten var åring, og Skaar var i et lystig lag. Det, kombinert med åringsauksjon, kan gi noen spontane kjøp. Selv ler hun litt når hun tenker tilbake på det.
– Jeg og ei venninne var på fest og kjøpte åring. Jeg hadde jo tatt med henger, for jeg gikk og vurderte å kjøpe. Jeg hadde jo sett på han på forhånd, så jeg visste hva jeg bød på. Det var imidlertid ikke helt planlagt, det der. Flere likte forresten ikke navnet, men jeg synes det er utrolig kult, småhumrer hun.
I begynnelsen var alt som det skulle, men året etter begynte problemene.
– Når han var to år kom problemene i begge fremknærne. Han kunne gå ett heat på bane, og uka etterpå hang han ikke sammen. Det har vært vanskelig hele veien, dessverre, med store skjevheter og utslag. Til slutt valgte jeg å operere han hos Ole Einar Sem, som sa dette var det verste han hadde sett i knærne. Operasjonen gikk imidlertid ikke som ønsket. Han ble bedre den første måneden, men så kom skjevheten tilbake. Det ble rett og slett ikke bedre. I tillegg var han hissig og hingstete, så da valgte vi å kastrere han, forklarer hun.
Hesten hadde da prøvd seg en gang i mønstringsløp som toåring. Hesten galopperte, brøt løpet og ble også rapportert av dommerne. Uansett hva hun gjorde kom hun ingen vei. Til slutt var hun på nippet til å gi opp.
– Han fikk vel ett og et halvt år totalt fri, med bare noen rideturer på slutten. Så bøyde jeg han opp, og det var ingen utslag. Da var jeg overrasket. Mange kaldblods vokser helt til dem er seks år, så det kan godt være at det fra naturens side nå har korrigert seg. Det er i hvert fall ingen skjevheter og ingen utslag på han lenger – men det tok altså over to år etter operasjonen før han ble fin. Jeg interesserer meg veldig for dette – vi presser unghestene med fart og trening, men det er ikke alle som er klar for det, poengterer hun.
Nå er i hvert fall Haugestad Sussebass klar, og hesten gjør det bedre og bedre. I årsdebuten ble det en femteplass, før han fulgte opp med en ferdjeplass og til slutt en andreplass i den siste starten.
– Han ble veldig pigg. Johan har prøvd å holde han igjen en gang tidligere. Det taklet hesten ikke og han galopperte, derfor lot Johan han bare gå i det forrige løpet. Han viste jo god fart og gikk 1.30 første 1000. Når Lucifer kom opp på utsiden i den siste svingen ble han vel litt ivrig og galopperte – for det var ikke noen spesiell grunn til galoppen. Han er imidlertid spesiell og vi har ikke vært mye på bane, så det er en hest med lite rutine. For å være ærlig hadde jeg egentlig forventet litt mer galopp enn hva det har blitt, påpeker hun.
Men med 5-4-2 på de tre siste startene går det uansett bare fremover. Skal fredagens løp bli løpet hvor hesten vinner for første gang? Hun fokuserer imidlertid ikke på noen seier.
– Nå er det jo 20 meter til hestene foran, så det blir ryggløp. Han passer kanskje aller best når han får løpe foran. Jeg er dessuten alltid skeptisk til Øysteins hester, for de er alltid så gode, så den hesten blir farlig. Med dette utgangspunktet blir det et fint løp som teller – vi har tross alt også lyst til å være forsiktig med han, avslutter hun.